Slik kan du få bedre kredittcore i Norge

For å forbedre din kredittscore er det flere ting du kan gjøre:

Hva er en kredittscore?

En kredittscore er en poengsum basert på en skala som vanligvis strekker seg fra 0 til 100. Bankene bruker dette tallet som en risikofasit for å vurdere om du er kvalifisert til å få innvilget et lån eller et nytt kredittkort i Norge. Denne poengsummen henter bankene direkte fra uavhengige kredittopplysningsbyråer. Disse byråene har streng konsesjon til å samle inn og behandle personlige og økonomiske opplysninger om privatpersoner.

Algoritmen bak scoren foretar en statistisk analyse av inntekten din, den samlede gjeldsbyrden og den generelle låneevnen din over tid. I tillegg vil vurderingen avdekke om du har aktive betalingsanmerkninger, noe som i praksis vil stoppe enhver søknad umiddelbart.

Norske finansinstitusjoner er lovpålagt å innhente en kredittsjekk før de kan gi tilbud om lån eller kredittrammer. Denne regelen er absolutt, og bankene har ikke anledning til å gjøre unntak under noen omstendigheter.

Disse faktorene påvirker hvilken score du får på en kredittsjekk

Inntekt: Det er avgjørende at du har hatt stabil, skattbar inntekt de foregående årene for å oppnå en sunn poengsum. Uten ligningsført inntekt har ikke byråene et reelt statistisk grunnlag for å vurdere betalingsevnen din, noe som raskt fører til avslag.

Gjeld: Sitter du med mye forbruksgjeld fra før, eller har du mange ubenyttede kredittkort registrert på navnet ditt, vil dette trekke scoren din nedover. Gjeldsregisteret viser dine totale rammer, så sørg for å si opp kort du faktisk ikke bruker.

Alder: Rent statistisk slår alder ut som en risikofaktor i algoritmen. Unge søkere ender ofte opp med en lavere startscore, rett og slett fordi de ennå ikke har rukket å bygge opp flere år med stabil inntektshistorikk.

Boforhold: Å eie egen bolig gir statistisk sett en marginalt bedre score enn å bo på leiemarkedet. Dette er likevel kun en nyanse i regnestykket, og boforholdene alene vil sjelden velte en søknad dersom økonomien ellers er ryddig.

Sivilstatus og forsørgeransvar: Selve kredittscoren din hos byråene påvirkes ikke av om du er gift eller har barn, da loven setter grenser for hva algoritmene kan bruke. Men når du sender inn en søknad, vil banken bruke disse opplysningene manuelt for å beregne dine månedlige levekostnader og vurdere om du har nok penger til overs til å betjene kreditten.

Hva er en god kredittscore?

Når vi tar utgangspunkt i den mest brukte skalaen som går fra 0 til 100 poeng, tolkes resultatene vanligvis slik i kredittmarkedet:

0–30 poeng (Dårlig score): Du anses som en høyrisikokunde for långiverne. På dette nivået er det tilnærmet umulig å få godkjent nye søknader om lån eller kredittkort.

31–50 poeng (Middels/Svak score): Dette regnes som en svak eller moderat kredittverdighet. Du befinner deg i en gråsone hvor bankene ofte vil sette en lav kredittramme (f.eks. 10 000 kroner) dersom du i det hele tatt slipper gjennom.

51–100 poeng (God til meget god score): Passerer du 50 poeng, anses risikoen for mislighold som lav. Mellom 51 og 70 poeng har du en trygg og normal profil for boliglån og forbrukslån, mens toppskiktet fra 71 til 100 poeng indikerer en bunnsolid økonomi som gir deg de beste forhandlingskortene.

Kredittsjekk deg selv

Disse selskapene har lov til å foreta kredittvurderinger av privatpersoner i Norge:

Denne listen over virksomheter med konsesjon til å drive kredittopplysning er hentet direkte fra Datatilsynets nettsider, som oppdateres løpende.

Hvorfor ta en kredittsjekk av deg selv?

En egenkontroll gir deg full innsikt i nøyaktig de samme økonomiske opplysningene som banken ser når du søker om kreditt. Ved å logge deg trygt inn med BankID hos de godkjente byråene ovenfor, kan du avdekke eventuelle feil eller se hvilke spesifikke punkter du må jobbe med for å styrke profilen din. Etter personopplysningsloven har du krav på fullt innsyn i egne data, og en slik sjekk av egne opplysninger er derfor **100 % gratis** å utføre digitalt.